Sluttpunkt..

13. og siste dag...

Dagens blogg blir presentert gjennom en video.
Her er det lyd, så skru på høytalerne!

Nest siste dag...

Dag 12.

Da var dagen før dagen kommet og det er blitt vår nest siste dag.

I dag har vi fått gjort litt. Dagen startet med refleksiv samtale nr 3. Vidoen vi hadde sett på forhånd handlet om en ute lek og en planlagt formings aktivitet. I begge disse situasjonen var det oss som studenter som var hoved personer.
Den første situasjonen handlet om da vi tilrette la store deler av ut miljøet i barnehagen. Da lagte vi vei med gangfelt, midt stripe, prakeringsplasser og satt frem alle motorsyklene. Vi starte med å snakke noen om valgt vi hadde tatt i forhold til valg av materiale og hvorfor vi malte opp veien. Hva ønsket vi egentlig å "lære" eller vise barna med dette? Ønsket vi å lære de noen om hvordan en vei så ut eller at de skulle lære seg å kjør på "ordentlig vei"? Motorsyklene har en form som ligner på store ordentlig som kjører på veien, men så mange andre likhetstrekk har de ikke. Her er at vi velger å la barna bruke det på sin måte, de får medvrike. Barna velger å bruke motorsyklene slik de vanligvis gjør.

En annen ting vi snakket om var olabilen. Hva er det egentlig med denne som appellere? Det er jo stadig flere og flere barn som tar den i bruk og gjerne er de flere i sammen. I en lek med denne får de brukt kroppen, dette er noe de kan gjøre i sammen, de gjør seg ulike erfaringer innenfor fysikk (tyngde, hjulenes stilling, fart, underlag...mm) og det er noe en voksen også kan være med på. Som den neste leken vi får se på filmen blir et eksempel på. Her får vi se en voksen i lek med ulike barn med olabilen. Det er noen barn som er med igjennom hele leken, mens andre kommer til og faller bort. I denne leken fikk vi se hvor verdifull den voksne egentlig er i enkelte lek situasjoner. Hvordan der voksne kommentere, utvider eller deltar. Kommemtarer som er åpne og gir barna mulighet til å komme med svaret selv.

Det siste klippet vi fikk se var fra den planlagte formingsaktiviteten. Her var vi på forhånd klar over en del ting som brude har vært annerledes og var ganske spent på hvordan samtalen ville gå. Et ganske stor spørsmål som vi kom inn på var om vi er for knyttet til en gammel tradisjon og alt for rettet mot produkt og ikke prosessen barna er i. Hvorfor skal vi alltid tenke at, og spesielt de aller minste, det de lager MÅ bli til et slags produkt. Hvorfor lar vi de alt for sjelden lov til bare å leke med forskjellig typer materiale? De er jo det de liker å gjøre. Det er jo veldig få små barn som kan fortelle hva de skal eller holder på å lage. Hvorfor kan ikke også vi voksne være der sammen med barna og gjøre som vi har kommet inn på tidligere, at vi utforsker materialet sammen med barnet/barna.

Vi avsluttet dagen med en tur til butikken, med oss hadde vi to barn. Disse to fikk sitte på olabilen hele butikk turen. De fikk sitte på bilen mens vi gikk inni butikken. Noe som var kjempe stas. Det var to stole og ganske fornøyde barn som satt på bilen hele turen. Da vi kom tilbake til barnehagen var de samme barna med oss på kjøkkenet, her laget vi sjokoladekake! Denne skal vi pynte i morra, med godteriene vi kjøpte på butikken i dag. Vi håper på å få laget en lastebil av sjokoladekaken.

Ut på tur, aldri sur!

DAG 11

Denne barnehagen er velsignet med et fantastisk nærområde. Perfekt for vårt tema! Rett utenfor døra finnes alt vi kan drømme om av arbeidskjøretøyer, små og store biler, busser, postbiler, lastebiler... -You name it!

Derfor var vi i dag klare for tur med enda en gruppe barn. Disse turene har vist seg å være fullspekket av læring, og her har ungene stor plass for medvirkning. Fire barn og to voksne (+et kamerateam bestående av en person) tok avgårde. Vi kom ikke så langt, for det var så mye å kikke på hele tida! Først så vi postbilene, de fantes i mange ulike størrelser. Den største hadde lasteplan som kunne heises opp og ned, og postmannen brukte en jekketralle for å få post og traller ut og inn av bilen. Såvidt innenfor døra til et verksted kunne vi studere en gaffeltruck på nært hold, og ungene viste store kunnskaper om hvordan den fungerer. De legger merke til små detaljer, som at det er "blinkelys" på taket og hvor røyken kommer ut. Vi så en "racerbil", og lastebiler, vogntog og trailere. Høydepunktene var hjullasteren som skuffa sand, og ikke minst betongbilen! Den studerte vi nøye, og vi satt litt på den. Vi så en brannbil og en traktor rett før vi gikk tilbake til barnehagen.

Noen pauser hadde vi innimellom, for det går ikke an å se på biler hele tida. Vi fant en haug snø, og vi løp litt frem og tilbake. Ungene blir ganske mettet med informasjon på slike turer, men jammen lærer de mye. Vi voksne merker det på barna allerede på tilbaketuren, for da benevner de mange av kjøretøyene vi har snakket om på vei bort. De vet hva kjøretøyene heter, og hva de brukes til. De er veldig opptatt av lysene på taket, for noen har gule lys, og andre har blå.

Vi kan se at barnas oppmerksomhet i stor grad er rettet mot temaet vårt. De legger fort merke til kjøretøyer. Vi er også veldig oppmerksomme på temaet, det kverner i bakhodet hele tida. Hvis vi ser et spennende kjøretøy når vi ikke er med barna, tar vi oss i å tenke at "åh, dette skulle de sett! Jeg lurer på hva den der egentlig heter for noe.." Og jammen lærer ikke vi litt også :)

Endelig fredag:)

Dag 10

Det er bare 3 dager igjen av vår praksis, og vi som gjerne vil gjøre mer! I dag var det fredag, noe vi merket på både barn, voksne og oss selv. Energien var nesten tom hos alle, men noe var igjen og den siste resten brukte vi opp til en liten tur til Bertilsbukta. Vi var tre voksne og seks barn som dro på tur, og hvert barn fikk ha med seg hver sin motorsykkel.Flere av barna syntes det var ganske rart at vi skulle ha med motosyklene på tur. En av grunnene til dette kan være at dette er noe de ikke bruker å ha med på tur. Motorsyklene er noe barna må sette igjen i barnehagen når de skal på tur.

Barna storkoste seg! Det ble kjørt overalt, på gresset, fjellet og på veien ned til bertilsbukta. Vel framme og like hele alle sammen; "fisket" vi litt i små dammene som er på svaberget, i sjøen, vi fylte bensin og skiftet hjul på motorsykkelene.

En liten tanke vi kom inn på underveis på turen var, hva slags læringsinnhold er det egentlig vi tilbyr barna med en slik aktivitet? Motosyklene har store mangler og de ligner ikke så mye på en virkelig motorsykkel. Det som ligner mest er nesten bare den fysiske formen på de. Men når vi tilfører noe nytt i leken deres bør det være noe læring aktiviteten?! Som da vi fylte bensin og skiftet hjul på dekkene. Flere ganger fikk også vi være med i leken, noe vi utnyttet og prøvde å gi barna noe læring i forhold til hva annet det går ann å gjøre i en slik lek med motorsykler, enn bare å kjøre på dem.

Senere på dagen fant vi frem noen bilder av biler. Disse fikk barna være med å laminere, noe som var ganske spennende. For først forsvinner store deler av arket også kommer det tilbake og ut på den andre siden. Det var mange overrasket blikk fra barna.

På mandag håper vi å få til en tur med de barna som ikke har fått vært på tur for å kikke på biler og kjøretøyer.

2. refleksive samtale og utforskning på formingsrommet

Dag 9

I dag gjennomførte vi den andre refleksive samtalen, denne gangen med utgangspunkt i video fra jenteturen i forrige uke. Vi fikk en svært spennende diskusjon, hvor vi blant annet var innom følgende: Vi definerer turen som en formell læringssituasjon, fordi turen hadde en hensikt; de voksne hadde fokus på et tema de ønsket barnas oppmerksomhet på. Samtidig tok de "sløyfer" utenom -de snakket blant annet om fotball da de gikk forbi Sør Arena. Slik fikk barna mulighet til å styre samtalen. Medvirkning kommer også til syne i måten samtalen føres. Er barnet rolig i sin væremåte, følger vi barnets følelsesnivå, og begynner ikke å sprette rundt og hoie. I filmen ser vi et av barna ved siden av en voksne. Barnet kikker stille framfor seg, og den voksne gjør det samme. Noen kommentarer og spørsmål stilles mellom dem, og de utforsker noe sammen -i sin stillhet, på samme følelsesnivå. Vi ser at de voksnes engasjement er betydningsfullt for å opprettholde barnas interesse. Dersom vi som kulturformidlere blir utydelige, mister barna fort interessen. I tillegg til tydelige voksne, skapes interesse hos disse jentene av at det skjer noe. Dessuten var det mye høy lyd i situasjonen, hvilket er både spennende og kanskje litt nifst.

For oss voksne er det lett å være engasjert når vi samspillet er fokusert rundt noe vi sjøl synes er gøy. Men hva når vi ikke fenges av det samme som barna? Klarer vi å ta oss sjøl i nakken og holde på temaet allikevel? Ligger det flere muligheter der enn vi ser med en gang? Kanskje kan barna vise oss de mulighetene, hvis vi gir oss litt tid til å lytte til dem? Dette er en utfordring!

Til sammenlikning med gutteturen i går, så var det ikke de helt store forskjeller. Guttene er kanskje mer aktive underveis, de kommer med flere verbale uttrykk og har mer bevegelse i sin utforskning. Jentene var mer passive i inntaket av opplevelser. De var roligere, både verbalt og kroppslig. Jentene overrasket nok kanskje mest oss voksne, de var jo så interesserte! Og så fulle av kunnskap om dette "guttetemaet"! Det var uansett en positiv erfaring å dele gruppa på denne måten, både i jente- og guttegrupper, og i så små grupper. Det gjorde barna mer synlige.

Utpå dagen i dag tok vi med noen få barn inn på formingsrommet. Der hadde vi satt fram masse materiell, og vi ga ungene fritt spillerom. Her grep de tak i maling, og blanding av farger. Vi malte litt av hvert, og noen av ungene holdt på en time! Det er lenge! Særlig fokus på kjøretøyer ble det ikke, men det var uansett spennende å følge barnas initiativ på det de ønsket å utforske.

I morgen skal en gruppe på tur igjen. Vi skal ta med motorsyklene ut av barnehagen, og på tur innover mot sjøen. Det blir en ny opplevelse! :)

Guttetur

Dag 8, onsdag.

Da var dagen kommet, og det var guttene sin tur til å gå på tur å se på kjøretøyer. På turen var vi to voksne og fem barn, alle gutter. Vi var alle sammen klar for turen og tenkte litt på hvor langt vi måtte gå for å finne noen kjøretøyer. Det var ikke langt vi trengte å gå, før vi møte på nok å se på. For nesten rett på utsiden av barnehagen, var det tre menn fra veivesnet som la ny asfalt på ett stykke av veien. Dette var jo kjempe spennende å få lov å følge med på. Noen av guttene hadde vært ute dagen før og sett på da de gravte opp veien. I dag fikk vi se når de la ned ny asfalt og hvordan de gjorde asfalt massen flat. Guttene var til tider helt stille, og sto bare med store øyne. Etter mye observering av hvordan kjøretøyene ble brukt, kom det gjerne en liten kommentar eller ett spørmål fra en av dem. Andre ganger trakk de pusten, pekte med fingeren og sa med et stort smil: "SE! Se på den da!!?!"

Videre på turen vår så vi ganske mye forskjellig, og MANGE ulike kjøretøyer. Noen av de vi så var: Veivals, lastebil, traktor, asfaltbil, gaffeltrukk, firehjuling, personbiler, traktor med lift, lift som kjørte på veien...mm. Bilder av de ulike kjøretøyene kan dere se til høyre på siden her.

På veien hjem igjen, ble vognene biler med ratt, bremsen den var bak hos den voksne mens ratt den var foran hos barna. Det var også de som bestemt hvor fort bilene skulle kjøre. Et stykke av veien var det et langt stykke som var helt rett, her ble det hadde vi noen forbikjøringer. Dette syntes barna var kjempe artig, for da kjørte de jo forbi de andre som satt i den andre vogna. Da vi kom frem til der vi startet, som var rett på siden av barnehagen, var det kommet asfalt på over hele veien og vi kunne kjøre over med vogna. Like ved sto veivalsen, og denne fikk barn sitte på. De fikk "kjøre" eller "styre" den, dette syntes vi var kjempe artig!

Da alle barna var mettet og som skulle sove hadde lagt seg, var det igjen fire barn i garderoben. I sammen med disse utforsket jeg alt vi kunne finne og se i garderoben. Kristine og jeg hadde med oss tomme doruller denne dagen, og disse brukte vi som kikkerter. Gjennom disse var det lettere å fokuser på en liten del på noe stort. Vi fant en bil og så på alle delen den hadde, og vi så på hverandre. Det startet med en dorull og endte opp med to doruller som ble satt i sammen med et stykke teip og til slutt fikk de en snor på, slik at de kunne ha den rundt halsen. Hele tiden kom de med kommentarer som "Se, æ kan se dæ!", "æ kan se dæ au!" og "æ kan au se an!". Plutselig i vinduet kom det en ansatt fra en annen avdeling i vinduet, barna begynte straks å se på han igjennom kikkertene sine. Han lager sine egen kikkert med hendene, og ser inn på barna. Da sier et barna "men du har jo ikke en sånn kikkert, du har jo bare hendene..!" mens han peker på sin egen og ler litt.

Dette er noe vi kunne tenke oss og gjøre igjen sammen med barna, for dette var noe barn selv kunne være med å styre. Og lage kikkerter var kjempe lett og de kunne få lage sin egen også, med liten hjelp fra meg eller eventuelt en annen voksen.

Veien til en spennende sandkasse..

Dag 6 og 7 -mandag 7. og tirsdag 8 april

Disse to dagene har vi lekt MASSE i sandkassa! Sandkassa pleier å se slik ut:

Ikke særlig spennende, eller hva? Men da ungene var inne på morgenen, jobba Anette og jeg litt, slik at barna kom ut til en sandkasse som så sånn ut..

To av de største guttene (3 år) var de første som kom ut i går. Førstemann valsa rett uti, over fjell og veier. Han samla alle de kjøretøyene han helst ville ha, satte seg rett ned og holdt på dem -leeenge. Nummer to hadde spionert på oss en god stund i vinduet, og allerede mast i 15 minutter om han ikke kunne få komme ut. Vel ute av døra eksploderer ansiktet hans i et smil, og han beveger seg som om det skulle være fullt av maur i kroppen hans; korte, eksplosive, hoppende bevegelser mot sandkassa, akkompagnert av en hvinende latter! Han viste med hele sitt kroppslige uttrykk at dette var spennende!

Noen av barna strømmet rett mot sandkassa da de kom ut, mens andre sikret seg motorsyklene. De hadde vi også satt ut, på parkeringsplassene vi malte opp forrige uke. De rosa motorsyklene er kjempepopulære, både hos guttene og jentene. Vi kunne observere at de aller fleste av barna var innom begge aktivitetene i løpet av disse to dagene. I dag fikk noen lov til å kjøre på området til de store avdelingene med motorsyklene, det var stas!

Leken i sandkassa varierte litt. Mange lekte med kjøretøyene, de lesset sand på lastebiler og tippet, eller de kjørte rundt. Andre virket mer opptatt av sand som element, dette er helt karakteristisk for barn i denne alderen. Derfor ble det bakt mange kaker også, i dette miljøet. En ting vi merket oss, var en økende deltakelse fra de andre voksne på denne arenaen, i forhold til andre miljøer vi har skapt. Sandkassa er en plass hvor barna trenger de voksnes hjelp, til å snu bøtta eller lignende, og det er en arena hvor det er lett for de voksne å spille med -her føler vi oss sikre på vår rolle. Kjøring med motorsykler virker motsatt; her er de voksne lite delaktige. Barna klarer alt sjøl, og vi voksne klarer ikke holde følge med tempoet deres. I hvilke situasjoner ligger det læring? Ligger det læring i motorsykkelleken? I hvilken grad bidrar den voksne med læring i sandkasseleken? Dersom det er slik at det ligger mer læring i aktiviteter hvor den voksne er til stede, synliggjør det viktigheten av bevissthet rundt valg av materiale. Bør vi velge materiale som stimulerer til samspill mellom barn og voksne for å skape best grobunn for læring? I et slikt arbeid oppstår mange spørsmål som dette.

I forrige uke problematiserte vi aktiviteten og begrepet samlingsstund. Vi åpnet for muligheten av å ha en utforskningsstund. Vi ønsket en mindre voksenstyrt samling, hvor barna har større plass til å komme med bidrag. Aktiviteten bør ta utgangspunkt i noe konkret, slik at den ikke setter urealistiske høye krav til kognitive (tankemessige, bl.a. hukommelse) og språklige ferdigheter. Vi ønsket å legge opp til en slik stund i dag. Vi begynte med en gang å planlegge i våre hoder, og ingenting ble sånn vi hadde tenkt! Mot slutten av dagen gikk det opp for oss at vi har jo sånne utforskningsstunder i massevis i barnehagen! Helt spontant, sammen med barna. Vi hadde det faktisk i den tidsperioden vi hadde snakket om at vi kunne gjennomføre det, uten at jeg var klar over det! Jeg (Kristine) og to gutter satt og kikket i en fagbok om brannbiler, og vi snakket om alt vi så på bilene. Guttene kom med innspill, og jeg fulgte opp og utvidet. Vi snakket, pekte på bildene og sang brannstasjonssangen -det var akkurat en sånn samtale som jeg elsker å ha! En utforskningsstund slik vi tenker oss nå, er en samtale eller samhandling -verbal eller nonverbal -om et felles tema, hvor alle parter deltar og skaper felles kunnskap. Og om vi skal sette dette inn i en ramme, så må vel aktiviteten kunne karakteriseres som en formell læringsaktivitet? Kanskje er vi nå nærmere en definisjon av dette litt kompliserte begrepet vi tidligere har vært inne på...

Mot slutten av dagen, fant vi frem noen sakser og magasiner vi har fått på bilforretninger. Bare vi voksne starter opp med noe, så pirrer vi ungenes nysjerrighet, og de blir med. Klipping er en komplisert teknikk, så barna klippet litt i bildene. Noen av bitene var de med og hang opp på dokumentasjonsveggen vår. Vi nærmer oss stadig detaljer på kjøretøyene, vi prøver å ikke bare se helheten. Dette vil vi jobbe mer med fremover, blant annet ved å kikke gjennom doruller!

Til slutt kommer et lite gullkorn.. En mor kom i dag og fortalte personalet om en tur hun hadde hatt til butikken med sin datter. De hadde gått gjennom et industriområde, og plutselig hadde jentungen kommentert; "se, en gaffeltruck!". Mor hadde blitt litt paff over at hun kunne navnet på gaffeltrucken. Men dette viser vel bare en ting; det ligger absolutt læring i et slikt temaarbeid! :)

Bilvei og formingsaktivitet

Dag 5 -fredag 4. april

Fredag hadde vi en liten overraskelse til ungene... På uteplassen i barnehagen har de en asfaltert vei som slynger seg mellom sandkasser og lekeapparater. På denne veien hadde vi laget stipla midtstripe, og fotgjengerfelt. Vi merket opp parkeringsplasser og satte ut alle trehjulssykler og små motorsykler. Alt dette sto klart da førstemann kom ut. Han sperret opp øynene, utbrøt "Æ ska kjøre over veien!", før han jogga bort til akkurat den motorsykkelen han helst ville ha -en rosa motorsykkel! Da alle barna fra vår avdeling var ute, kunne vi observere at absolutt alle lekte med syklene, gutter så vel som jenter! Etter endt første uke kan vi ihvertfall konkludere med en ting: disse barna fenges av at det skjer noe, de søker opplevelser og læring, og mange av dem kaster seg inn i aktivitetene!

Etter hvert som også den andre småbarnsavdelinga kom ut, ble det flere om syklene, og barna begynte å bevege seg mot andre aktiviteter. Vi ser at mange trives med lek i sandkassa, og dette vil vi gjøre mer ut av på mandag. Da skal vi bygge opp sandkasse med veier og tuneller, en rot vi har funnet ved stranda og lignende. Slik vil vi gjøre en ellers ganske flat og kjedelig sandkasse mer spennende og utfordrende. I tillegg er flere av barna svært interessert i å grave etter meitemark. Så om vi skulle bli lei av temaet kjøretøyer, så vet vi hva vi kan gå over på.. Til venstre er en liten barnehånd med en nesten livløs meitemark i. "Eieren" av marken var svært stolt!

Seinere på dagen fikk vi med noen av barna på formingsrommet. Vi hadde lyst til å lage kjøretøyer ut av melkekartonger, noen runde plastkorker og diverse annet materiell. Anette og jeg tenkte og diskuterte mye på fohånd i forhold til hvordan vi skulle løse formingsoppgaven. Det var ingen tvil om at vi ønsket å legge fokus på prosessen, og ikke på resultatet. Likhet til kjøretøyet skulle ikke ha noen betydning, er melkekartongen en gravemaskin for barnet, så er den det! Men hvordan skulle vi få med barna på å lage et kjøretøy?! Vi valgte denne strategien: Vi kom inn, Anette proklamerer at hun har lyst til å lage bil! Hva har de lyst til å lage? Etter litt tenking, så ble det avgjort at vi ville få to gravemaskiner og en lastebil. Den ene gravemaskina skifta litt mellom å være bil og gravemaskin, men resultatet ble en gravemaskin. Anette og jeg hadde på forhånd diskutert at dersom det var noe annet enn et kjøretøy de hadde lyst til å lage, så skulle det være helt greit. Vi jobber jo med barns medvirkning.. Men det kan være en utfordring å se verdien i de andre tingene de vil lage, eller i andre aktiviteter, når vi sjøl er så opphengt i kjøretøyer!

Det var fascinerende å se barnas konsentrasjon i arbeidet, og deres mål og plan for prosessen. For sjøl om noe "bare ble sånn", så var det tydelig at de hadde en hensikt med mange av grepene de tok. Noe var litt vanskelig, men som et av barna sa ve spørsmål om han ville ha hjelp; "nei, æ klarer det sjøl etter hvert" -og det var klart han gjorde! Til slutt malte vi kjøretøyene. Lastebilen fikk rødt lasteplan og gule hjul, og vi fikk en rød og en gul gravemaskin. Kan dette si noe om barns kunnskap og læring? Har ikke arbeidskjøretøyer ofte disse fargene?

Alt i alt kan vi oppsummere at første uke har vært utrolig spennende! Og samtidig ligger det mange utfordringer i å jobbe slik vi gjør nå. Vi ser at flere foreldre er inne her og ser, og det setter vi veldig pris på! Vi gleder oss til uke 2!

Sol og ute dag.

Dag 4.

I dag er det ikke så veldig mye som har skjedd, og vi har ikke hatt noen planlagte aktiviteter. Det har vært så fint vær at vi har vært ute hele dagen. Både små og store har stor kost seg i det deilig været.

Vi startet dagen med den første av fire refleksive samtaler. Alle var veldig spente på hvordan dette kom til å være. I denne samtalen var mange emner og spørsmål som kom opp. Med i denne samtalen var læreren vår (forskeren), styrer, tre av de ansatte på avdelingen og oss to. Samtalen startet med at vi fikk se en dvd. Denne fikk vi med alle med oss hjem dagen før, slik at vi kunne forbrede oss og komme med tanker om det de vi så.



Noe av det vi alle så og som overrasket oss alle var hvordan barna faktisk klarte å holde på en lek ganske lenge, de gikk og kom tilbake til leken. Flere plasser så vi hvordan barna holdt på med flere leker samtidig. Barnas kroppsligeuttrykk og væremåte kom frem flere ganger på ulike måter. Gjennom kroppen uttrykte de hvordan ikke ønsket å være med, glede, tilstede værelse, kjedsomhet og uinteressert...mm. En annen som vi kom inn på var dette med samling/ samlingsstund. Hvem er det egentlig vi har samling for? Er det for formidle noe videre til barna? da må det vel også være mulig å gjøre dette i andre sammenhenger og kanskje også kalle det for noe annet, hvorfor ikke kalle det for en utforskningsstund? Der voksne og barn i sammen utforsker og er nysgjerrige. I en slik samling vil barna også få mulighet til å komme mer frem. vi voksne har ofte mye fokus på det verbale. Og i en tradisjonell samlingsstund vil det være de barna som kanskje tar mest plass og har mest å fortelle. Derfor burde vi kanskje flytte fokuset på noe annet. Og gjør det noe om samtalen går en annen vei en vi har tenkt å planlagt??

Må vi alltid formidle noe, er vi for bundet til hvordan ting egentlig er og fungerer?



Resten av dagen gikk med til lek ute. Vi hadde begge måltiden ute i sola, alle stor koste seg med maten. På slutten av dagen tok vi ut to av de ny motorsyklene som vi også har kjøpt inn, noe som var ganske populært både hos jenter og gutter. ALLE vil prøve de nye motorsyklene. De var jo ROSA! Noe jentene syntes var ganske stas. Olabilen fikk luft i dekkene i dag, og ble også mer brukt av barna. Nå kan de dytte rundt på hverandre mye lettere.



Det er flere og flere ting som vi har oppdaget fungere ganske bra og som har vært en sukess. Det som har viste å være det lureste og beste vi har gjort var å bygge opp bilteppet. Dette er veldig populært og blir brukt fra første barn kommer om morgenen til siste går på slutten av dagen.



I morgen håper vi på at veien er feid og klar for spray og oppmerking. Vi skal lage "bilvei" ute i barnehagen.

Jentetur og brannmannlek

Dag 3

I dag gikk noen av jentene og to av de ansatte på avdelinga på tur i barnehagens nærområde. Vi er så heldige at nærområdet til enhver tid er fullt av masse anleggskjøretøyer, og det fikk jentene erfare! Vi fikk høre at de hadde sett både lastebiler, små og store gravemaskiner, gaffeltrucker og enda mer! De hadde til og med gått inni når anleggsarbeiderne var et stykke unna. Dette var turen hvor jentene fikk vist sin kompetanse på feltet, og beviste at temaet kjøretøyer slett ikke er en gutteting. For jentene var helt i fyr og flamme! Et av våre prosessmål retter seg mot likestilling, og at både gutter og jenter skal oppleve varierte utfordringer og få like mye oppmerksomhet. På denne turen fikk kanskje jentene noen erfaringer de ikke har fått før? For hvor ofte utfordrer vi egentlig jentene på "gutteting" og omvendt? Personalet sin reaksjon var ihvertfall at dette må de gjøre mer. Og du hvor spennende det blir å ta med guttene på den samme turen -kan vi se noen forskjeller? Tilbake fra turen var to av jentene med på PC'en og så på bildene som ble tatt. De var med og bestemte hvilke vi skulle henge opp, og hjalp oss med det. Slik kan de minste også oppleve medvirkning i dokumentasjonsprosessen.

Mens jentene var på tur, lekte vi andre i barnehagen. Vi hadde laget blålys av avskjærte tomflasker som vi hadde malt blå. Med hageslanger bundet fast til den røde lekebilen ute, blålys på taket, og unger med brannhjelm var alt lagt til rette for brannmannlek. Vi prøvde jo i går også, men opplevde at det var lettere å få med barna i dag. De tok også mer styringa på leken sjøl, og leken ble mer variert. Kanskje hadde det noe med at vi hadde en annen brannbil, eller kanskje var det fordi de hadde fordøyd det hele bedre? I utetida kom både søppelbilen og feiebilen forbi, og da stormer nesten alle barna bort til gjerdet for å se.

I samlingsstund i dag presenterte vi brannstasjonsangen for barna. De var veldig med på bevegelsene, det var gøy å se. Vi må nok øve mye mer før vi får de med på teksten, men forhåpentligvis blir de også med å synge etter hvert.

Som tidligere nevnt i denne bloggen, så blir de formelle læringssituasjonene filma. Det er vanskelig å definere hva som er formelle læringssituasjoner, så vi jobber med å finne en definisjon på begrepet. Er det kun det som er voksenstyrt? Er det kun det som skjer i samlingsstund? Må alt være planlagt til punkt og prikke? Samlingsstunden i går ble ihvertfall filma, og undertegnede var så heldig å lede den 20 minutter lange hendelsen. Kameraets tilstedeværelse påvirket meg selvfølgelig til en viss grad. I dag fikk vi utdelt filmen, og jeg var overrasket over hvor bra det gikk å se meg sjøl på film. Kanskje vil jeg føle det lettere å ha kameraet rundt nå, som jeg vet at det går fint å se på? I morgen skal filmen diskuteres i personalgruppa, og det blir spennende. Vi skal også få med noen av barna på å lage kjøretøyer av melkekartonger og diverse i morgen.

Mange brannmenn og brannmenndamer!

Dag 2

Voksne og barn var fremdeles i fyr og flammer etter gårsdagen og lurte på om det skulle skje noe nytt og spennende i dag. På grunn av dette valgt vi å bruke dagen til å mimre og snakke om turen til brannstasjonen. Slik at barna kunne få snakket om og bearbeidet alle inntrykkene som kom i går. Det var mye som skjedde og mange inntrykk å ta inn, noe vi følte også galdt for de voksne.

Dagen startet med å se på bildene vi hadde hengt opp på veggen fra turen. Mange husket mye av turen og snakket iverig om den, mens andre var mer opptatt av å peke på bildene og si hvem som var avbildet.
Vi (Kristine og Anette) ble enige om å startet en brannmann/ brannbil lek ute. Vi tok på oss brannmenn hatter og tok hage slangen under armen. Da vi kom ut var det mange store øyne som så rart på oss og lurte på hva vi skulle. Mens andre gjerne ville låne hattene våre. De som ville, fikk hver sin hatt og ventet forventningsfult på hva de skulle.. Etter litt frem og tilbake ble vi enige om at vi skulle slokke en brann, mens vi satt bakpå olabilen. Ett av barna sa ” men det er jo ikke vann her..vi må jo ha vann!”. Sammen med noen av barna gikk vi opp å koblet hageslangen til krana og sprutet med vannet. Noe som viste seg å være ganske artig, flere og flere barn kom til. Med et stort smil og engasjemente skulle de alle slokke brannen. Det var kampe om å få holde slangen, men alle som ville fikk prøve etter tur. Etter en god stund var det stor fare for mange våte barn og vi valgte å skru av vannet, og sammen med barna ble vi enige om at nå hadde vi gått tom for vann i tanken. Noen av barna bevegte seg da videre inn i en ny brannbil lek.

Hva var det egentlig barna var opptatt av i vannleken eller brannmann leken våres? Var de opptatt av å slokken brannen? Eller var det gleden og det intersubjektive samspillet i leken med å søle med vannet? Dette er noen spørsmål vi stilte oss i etterkant av leken, og som vi tenker er fine og tenke og reflektere litt rundt til en annen gang.

Etter masse lek og moro gikk vi alle inn. Det var tid for samling. I denne snakket vi om brannbil og turen vi hadde til brannstasjonen. Under teppet var det gjemt en brannbil, den var en av bilene vi kjøpte inn. Denne har mange fine lyder, og med en så konkret ting ble det også lettere for barna å snakke om turen til brannstasjonen.

Den ene av oss spurte og holdt dialogen med barna, mens den andre noterte. Noe som fungerte veldig bra og vi fikk notert det barna fortalte underveies. De kom med mange fine tilbakemeldinger og husket ganske mye av det som skjedde på brannsatsjonen. Det kom kommentarer som "det var en brannmanndame der", alle sammen var på brannstasjonen" og den krana går kjempe høyt" og "de sier baububaububaubu". Alle disse kommentarene og pluss noen til brukte vi til å lage vår egen sang om turen til brannstasjonen. Denne ønsker og kommer vi til å bruke videre i vårt temaarbeid. Den står skrevet på høyre siden her inne, og heter vår barnnstasjonsang.

I morgen håper vi at det kan bli muligheter for mer brannbil lek ute og/eller en tur i nærområde for å se og studere bilder. Og da også ta bilder av de.

Startpunkt: endret innemiljø og besøk på brannstasjonen!

Fredag ettermiddag hadde vi vært i barnehagen og endret innemiljøet. Derfor ble det mange store øyne da barna kom i barnehagen i på morgenen i dag. Ett barn bare pekte rundt seg, og det tok flere minutter før han klarte å si noe som helst, han bare kikka rundt og sugde inn inntrykkene.

Det vi hadde gjort var følgende: Hengt opp en "vei" av papir, se bildet til venstre. Her skal vi dokumentere med bilder og tekst hver eneste dag. Vi hadde også bygd opp bilteppet med to paller, og dandert kjøretøyer og skilt oppå.
Mange av kjøretøyene var nyinnkjøpte. Til og med i taket hang det noen kjøretøyer! I bokhylla hadde vi fjernet alle bøker som ikke kan relateres til temaet, og satt inn en del nye. På veggene hang massevis av plakater med kjøretøyer på, strategisk plassert i barnehøyde.

Bilene og bilteppet ble veldig populært, barn fra de andre avdelingene kom også inn, så det krydde av barn der! Etter en stund beveget barna seg ned fra teppet, og de satt ved siden av teppet og lekte med bilene -hvorfor gjorde de det? Er ikke veien på teppet så viktig som vi trodde? Dette skal bli spennende å følge med videre på!

BRANNSTASJONEN

Hos flere av barna kunne vi tydelig se at de var klare for besøk på brannstasjonen. De hadde blitt forberedt i nesten en uke på dette besøket. "Æ ska på brannstasjonen og besøke brannmann Sam!" -"Det ska æ au!" Vel nede på brannstasjonen ble vi ikke møtt av brannmann Sam, men av branndame Anne, uten at det så ut til å spille noen rolle for ungene. Opplegget de vanligvis fører for barnehagebesøk var ikke tilrettelagt for så små, men branndame Anne tok utfordringen på strak arm, og vi fikk lov til så mye gøy!

Noen prøvde de gule dykkeføttene som brannmennene bruker i vannet. Vi fikk lov å sitte i to forskjellige brannbiler, både dykkebilen og en med stige på taket. Det var blått blinkende lys på taket også. Branndame Anne satte på sirena, og den lyden var veldig høy. Men den var ikke så skummel at noen ble redde, vi måtte bare holde oss litt for ørene. Vi fikk lov å sprute med den lange, tunge brannslangen, og da hadde vi på oss røde hjelmer som vi kunne få med tilbake til barnehagen. De kan vi leke med i morgen! Inne i brannstasjonshuset fikk vi løpe rundt i gymsalen, og der var det mange baller. For noen var dette det morsomste på hele turen. De av oss voksne som hadde lyst, fikk skli ned stanga fra andre etasje, og ungene ble løfta opp og fikk skli litt. Det var en del skeptiske blikk, men mange syntes det var spennende.

Ingen sovna på veien hjem slik vi voksne syntes ville være mest praktisk, for alle var rusa på opplevelser. Det som helt tydelig fenga, var å få sitte i brannbilen. Mange ville ikke ut igjen. Samtidig var det litt skummelt. For eksempel var det en gutt som satt i setet lenge, han virka veldig fortrolig med det hele. Men plutselig kom det forsiktig; "det er skummelt...". Å få sprute med vann var også helt kanon. Vi spruta litt på hverandre også, og det ble mye latter. Øynene ble store da sirena gikk på, og når Anne spurte om vi skulle høre en gang til, kom det et par forsiktige ja. Det var litt skummelt også, altså.. Å få løpe rundt med baller i gymsalen var helt klart en suksess.

Hvordan kan vi se dette? Små verbale ytringer, blikk, iveren etter å inn i brannbilen på ny. Entusiasmen på vei dit, og på vei hjem igjen. Så blir det spennende å se hvor lenge vi lever på den opplevelsen, vi skal ihvertfall "mimre" en del i mårra!

Om fire dager braker det løs!

Nå nærmer vi oss starten på temaarbeidet med stormskritt, og denne uka er det mange forberedelser for oss. Det er mye å tenke på!

Denne bloggen vil bli åpen for alle. Dermed kan flere få glede av å lese om temaarbeidet vårt! Hva vi gjør, hvilke refleksjoner vi har rundt det osv...

Temaarbeidet har fokus på de små barnas medvirkning, og på læring. I tillegg jobber vi aktivt med pedagogisk dokumentasjon. Vi dokumenterer for oss sjøl, for barna, foreldrene og for de ansatte i barnehagen. Drøfting av erfaringene skal, sammen med teori, samles i en oppgave. Denne oppgaven vil utgjøre vår eksamen i dette studiet.

Litt av cluet med dette prosjektet, er at vi ikke har lov til å planlegge. Vi har kun en idesekk å plukke aktviteter og innhold fra. Det eneste som er fastlagt, er den første dagen vi kommer; da skal vi på brannstasjonen. Vi skal følge opp barnets initiativ, legge til rette og komme med egne innspill. De ansatte, barna og vi danner et team, som sammen skal tråkke opp stien. Dette blir spennende!

Vi er med i et større forskningsopplegg, ledet av Berit Bae. Derfor vil vi bli observert og filmet disse ukene i praksis, og vi vil sammen med personalet og forskere gjennomføre refleksive samtaler; samtaler hvor vi diskuterer filmsnutter forskeren har tatt. Diskusjonene skal særlig omhandle hvordan barnas læring kommer til uttrykk og hvordan medvirkning sikres i læringssituasjonen.

Se Power Point-fremvisningen under for å få vite mer om våre valg av fagområder og mål, og for å se våre ideer!

Power Point om temaarbeidet.

Her kommer en liten fremvisning av tanker og ideer vi har i det kommende temaarbeidet.

En forsiktig start...

Denne bloggen vil skildre vårt temaarbeid i en barnehage, med oppstart i uke 14. Foreløpig vil bloggen være åpen for alle, da det bare vil stå litt generelt om prosjektet her. Når vi går i gang med arbeidet i barnehagen, vil kun inviterte få tilgang til bloggen.