Dag 8, onsdag.
Da var dagen kommet, og det var guttene sin tur til å gå på tur å se på kjøretøyer. På turen var vi to voksne og fem barn, alle gutter. Vi var alle sammen klar for turen og tenkte litt på hvor langt vi måtte gå for å finne noen kjøretøyer. Det var ikke langt vi trengte å gå, før vi møte på nok å se på. For nesten rett på utsiden av barnehagen, var det tre menn fra veivesnet som la ny asfalt på ett stykke av veien. Dette var jo kjempe spennende å få lov å følge med på. Noen av guttene hadde vært ute dagen før og sett på da de gravte opp veien. I dag fikk vi se når de la ned ny asfalt og hvordan de gjorde asfalt massen flat. Guttene var til tider helt stille, og sto bare med store øyne. Etter mye observering av hvordan kjøretøyene ble brukt, kom det gjerne en liten kommentar eller ett spørmål fra en av dem. Andre ganger trakk de pusten, pekte med fingeren og sa med et stort smil: "SE! Se på den da!!?!"
På veien hjem igjen, ble vognene biler med ratt, bremsen den var bak hos den voksne mens ratt den var foran hos barna. Det var også de som bestemt hvor fort bilene skulle kjøre. Et stykke av veien var det et langt stykke som var helt rett, her ble det hadde vi noen forbikjøringer. Dette syntes barna var kjempe artig, for da kjørte de jo forbi de andre som satt i den andre vogna. Da vi kom frem til der vi startet, som var rett på siden av barnehagen, var det kommet asfalt på over hele veien og vi kunne kjøre over med vogna. Like ved sto veivalsen, og denne fikk barn sitte på. De fikk "kjøre" eller "styre" den, dette syntes vi var kjempe artig!
Da alle barna var mettet og som skulle sove hadde lagt seg, var det igjen fire barn i garderoben. I sammen med disse utforsket jeg alt vi kunne finne og se i garderoben. Kristine og jeg hadde med oss tomme doruller denne dagen, og disse brukte vi som kikkerter. Gjennom disse var det lettere å fokuser på en liten del på noe stort. Vi fant en bil og så på alle delen den hadde, og vi så på hverandre. Det startet med en dorull og endte opp med to doruller som ble satt i sammen med et stykke teip og til slutt fikk de en snor på, slik at de kunne ha den rundt halsen. Hele tiden kom de med kommentarer som "Se, æ kan se dæ!", "æ kan se dæ au!" og "æ kan au se an!". Plutselig i vinduet kom det en ansatt fra en annen avdeling i vinduet, barna begynte straks å se på han igjennom kikkertene sine. Han lager sine egen kikkert med hendene, og ser inn på barna. Da sier et barna "men du har jo ikke en sånn kikkert, du har jo bare hendene..!" mens han peker på sin egen og ler litt.
Dette er noe vi kunne tenke oss og gjøre igjen sammen med barna, for dette var noe barn selv kunne være med å styre. Og lage kikkerter var kjempe lett og de kunne få lage sin egen også, med liten hjelp fra meg eller eventuelt en annen voksen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar