Voksne og barn var fremdeles i fyr og flammer etter gårsdagen og lurte på om det skulle skje noe nytt og spennende i dag. På grunn av dette valgt vi å bruke dagen til å mimre og snakke om turen til brannstasjonen. Slik at barna kunne få snakket om og bearbeidet alle inntrykkene som kom i går. Det var mye som skjedde og mange inntrykk å ta inn, noe vi følte også galdt for de voksne.
Dagen startet med å se på bildene vi hadde hengt opp på veggen fra turen. Mange husket mye av turen og snakket iverig om den, mens andre var mer opptatt av å peke på bildene og si hvem som var avbildet.
Vi (Kristine og Anette) ble enige om å startet en brannmann/ brannbil lek ute. Vi tok på oss brannmenn hatter og tok hage slangen under armen. Da vi kom ut var det mange store øyne som så rart på oss og lurte på hva vi skulle. Mens andre gjerne ville låne hattene våre. De som ville, fikk hver sin hatt og ventet forventningsfult på hva de skulle.. Etter litt frem og tilbake ble vi enige om at vi skulle slokke en brann, mens vi satt bakpå olabilen. Ett av barna sa ” men det er jo ikke vann her..vi må jo ha vann!”. Sammen med noen av barna gikk vi opp å koblet hageslangen til krana og sprutet med vannet. Noe som viste seg å være ganske artig, flere og flere barn kom til. Med et stort smil og engasjemente skulle de alle slokke brannen. Det var kampe om å få holde slangen, men alle som ville fikk prøve etter tur. Etter en god stund var det stor fare for mange våte barn og vi valgte å skru av vannet, og sammen med barna ble vi enige om at nå hadde vi gått tom for vann i tanken. Noen av barna bevegte seg da videre inn i en ny brannbil lek.
Hva var det egentlig barna var opptatt av i vannleken eller brannmann leken våres? Var de opptatt av å slokken brannen? Eller var det gleden og det intersubjektive samspillet i leken med å søle med vannet? Dette er noen spørsmål vi stilte oss i etterkant av leken, og som vi tenker er fine og tenke og reflektere litt rundt til en annen gang.
Etter masse lek og moro gikk vi alle inn. Det var tid for samling. I denne snakket vi om brannbil og turen vi hadde til brannstasjonen. Under teppet var det gjemt en brannbil, den var en av bilene vi kjøpte inn. Denne har mange fine lyder, og med en så konkret ting ble det også lettere for barna å snakke om turen til brannstasjonen.
Den ene av oss spurte og holdt dialogen med barna, mens den andre noterte. Noe som fungerte veldig bra og vi fikk notert det barna fortalte underveies. De kom med mange fine tilbakemeldinger og husket ganske mye av det som skjedde på brannsatsjonen. Det kom kommentarer som "det var en brannmanndame der", alle sammen var på brannstasjonen" og den krana går kjempe høyt" og "de sier baububaububaubu". Alle disse kommentarene og pluss noen til brukte vi til å lage vår egen sang om turen til brannstasjonen. Denne ønsker og kommer vi til å bruke videre i vårt temaarbeid. Den står skrevet på høyre siden her inne, og heter vår barnnstasjonsang.
I morgen håper vi at det kan bli muligheter for mer brannbil lek ute og/eller en tur i nærområde for å se og studere bilder. Og da også ta bilder av de.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar