Startpunkt: endret innemiljø og besøk på brannstasjonen!

Fredag ettermiddag hadde vi vært i barnehagen og endret innemiljøet. Derfor ble det mange store øyne da barna kom i barnehagen i på morgenen i dag. Ett barn bare pekte rundt seg, og det tok flere minutter før han klarte å si noe som helst, han bare kikka rundt og sugde inn inntrykkene.

Det vi hadde gjort var følgende: Hengt opp en "vei" av papir, se bildet til venstre. Her skal vi dokumentere med bilder og tekst hver eneste dag. Vi hadde også bygd opp bilteppet med to paller, og dandert kjøretøyer og skilt oppå.
Mange av kjøretøyene var nyinnkjøpte. Til og med i taket hang det noen kjøretøyer! I bokhylla hadde vi fjernet alle bøker som ikke kan relateres til temaet, og satt inn en del nye. På veggene hang massevis av plakater med kjøretøyer på, strategisk plassert i barnehøyde.

Bilene og bilteppet ble veldig populært, barn fra de andre avdelingene kom også inn, så det krydde av barn der! Etter en stund beveget barna seg ned fra teppet, og de satt ved siden av teppet og lekte med bilene -hvorfor gjorde de det? Er ikke veien på teppet så viktig som vi trodde? Dette skal bli spennende å følge med videre på!

BRANNSTASJONEN

Hos flere av barna kunne vi tydelig se at de var klare for besøk på brannstasjonen. De hadde blitt forberedt i nesten en uke på dette besøket. "Æ ska på brannstasjonen og besøke brannmann Sam!" -"Det ska æ au!" Vel nede på brannstasjonen ble vi ikke møtt av brannmann Sam, men av branndame Anne, uten at det så ut til å spille noen rolle for ungene. Opplegget de vanligvis fører for barnehagebesøk var ikke tilrettelagt for så små, men branndame Anne tok utfordringen på strak arm, og vi fikk lov til så mye gøy!

Noen prøvde de gule dykkeføttene som brannmennene bruker i vannet. Vi fikk lov å sitte i to forskjellige brannbiler, både dykkebilen og en med stige på taket. Det var blått blinkende lys på taket også. Branndame Anne satte på sirena, og den lyden var veldig høy. Men den var ikke så skummel at noen ble redde, vi måtte bare holde oss litt for ørene. Vi fikk lov å sprute med den lange, tunge brannslangen, og da hadde vi på oss røde hjelmer som vi kunne få med tilbake til barnehagen. De kan vi leke med i morgen! Inne i brannstasjonshuset fikk vi løpe rundt i gymsalen, og der var det mange baller. For noen var dette det morsomste på hele turen. De av oss voksne som hadde lyst, fikk skli ned stanga fra andre etasje, og ungene ble løfta opp og fikk skli litt. Det var en del skeptiske blikk, men mange syntes det var spennende.

Ingen sovna på veien hjem slik vi voksne syntes ville være mest praktisk, for alle var rusa på opplevelser. Det som helt tydelig fenga, var å få sitte i brannbilen. Mange ville ikke ut igjen. Samtidig var det litt skummelt. For eksempel var det en gutt som satt i setet lenge, han virka veldig fortrolig med det hele. Men plutselig kom det forsiktig; "det er skummelt...". Å få sprute med vann var også helt kanon. Vi spruta litt på hverandre også, og det ble mye latter. Øynene ble store da sirena gikk på, og når Anne spurte om vi skulle høre en gang til, kom det et par forsiktige ja. Det var litt skummelt også, altså.. Å få løpe rundt med baller i gymsalen var helt klart en suksess.

Hvordan kan vi se dette? Små verbale ytringer, blikk, iveren etter å inn i brannbilen på ny. Entusiasmen på vei dit, og på vei hjem igjen. Så blir det spennende å se hvor lenge vi lever på den opplevelsen, vi skal ihvertfall "mimre" en del i mårra!