Disse to dagene har vi lekt MASSE i sandkassa! Sandkassa pleier å se slik ut:
Ikke særlig spennende, eller hva? Men da ungene var inne på morgenen, jobba Anette og jeg litt, slik at barna kom ut til en sandkasse som så sånn ut..
To av de største guttene (3 år) var de første som kom ut i går. Førstemann valsa rett uti, over fjell og veier. Han samla alle de kjøretøyene han helst ville ha, satte seg rett ned og holdt på dem -leeenge. Nummer to hadde spionert på oss en god stund i vinduet, og allerede mast i 15 minutter om han ikke kunne få komme ut. Vel ute av døra eksploderer ansiktet hans i et smil, og han beveger seg som om det skulle være fullt av maur i kroppen hans; korte, eksplosive, hoppende bevegelser mot sandkassa, akkompagnert av en hvinende latter! Han viste med hele sitt kroppslige uttrykk at dette var spennende!
Noen av barna strømmet rett mot sandkassa da de kom ut, mens andre sikret seg motorsyklene. De hadde vi også satt ut, på parkeringsplassene vi malte opp forrige uke. De rosa motorsyklene er kjempepopulære, både hos guttene og jentene. Vi kunne observere at de aller fleste av barna var innom begge aktivitetene i løpet av disse to dagene. I dag fikk noen lov til å kjøre på området til de store avdelingene med motorsyklene, det var stas!
Leken i sandkassa varierte litt. Mange lekte med kjøretøyene, de lesset sand på lastebiler og tippet, eller de kjørte rundt. Andre virket mer 
opptatt av sand som element, dette er helt karakteristisk for barn i denne alderen. Derfor ble det bakt mange kaker også, i dette miljøet. En ting vi merket oss, var en økende deltakelse fra de andre voksne på denne arenaen, i forhold til andre miljøer vi har skapt. Sandkassa er en plass hvor barna trenger de voksnes hjelp, til å snu bøtta eller lignende, og det er en arena hvor det er lett for de voksne å spille med -her føler vi oss sikre på vår rolle. Kjøring med motorsykler virker motsatt; her er de voksne lite delaktige. Barna klarer alt sjøl, og vi voksne klarer ikke holde følge med tempoet deres. I hvilke situasjoner ligger det læring? Ligger det læring i motorsykkelleken? I hvilken grad bidrar den voksne med læring i sandkasseleken? Dersom det er slik at det ligger mer læring i aktiviteter hvor den voksne er til stede, synliggjør det viktigheten av bevissthet rundt valg av materiale. Bør vi velge materiale som stimulerer til samspill mellom barn og voksne for å skape best grobunn for læring? I et slikt arbeid oppstår mange spørsmål som dette.
opptatt av sand som element, dette er helt karakteristisk for barn i denne alderen. Derfor ble det bakt mange kaker også, i dette miljøet. En ting vi merket oss, var en økende deltakelse fra de andre voksne på denne arenaen, i forhold til andre miljøer vi har skapt. Sandkassa er en plass hvor barna trenger de voksnes hjelp, til å snu bøtta eller lignende, og det er en arena hvor det er lett for de voksne å spille med -her føler vi oss sikre på vår rolle. Kjøring med motorsykler virker motsatt; her er de voksne lite delaktige. Barna klarer alt sjøl, og vi voksne klarer ikke holde følge med tempoet deres. I hvilke situasjoner ligger det læring? Ligger det læring i motorsykkelleken? I hvilken grad bidrar den voksne med læring i sandkasseleken? Dersom det er slik at det ligger mer læring i aktiviteter hvor den voksne er til stede, synliggjør det viktigheten av bevissthet rundt valg av materiale. Bør vi velge materiale som stimulerer til samspill mellom barn og voksne for å skape best grobunn for læring? I et slikt arbeid oppstår mange spørsmål som dette.I forrige uke problematiserte vi aktiviteten og begrepet samlingsstund. Vi åpnet for muligheten av å ha en utforskningsstund. Vi ønsket en mindre voksenstyrt samling, hvor barna har større plass til å komme med bidrag. Aktiviteten bør ta utgangspunkt i noe konkret, slik at den ikke setter urealistiske høye krav til kognitive (tankemessige, bl.a. hukommelse) og språklige ferdigheter. Vi ønsket å legge opp til en slik stund i dag. Vi begynte med en gang å planlegge i våre hoder, og ingenting ble sånn vi hadde tenkt! Mot slutten av dagen gikk det opp for oss at vi har jo sånne utforskningsstunder i massevis i barnehagen! Helt spontant, sammen med barna. Vi hadde det faktisk i den tidsperioden vi hadde snakket om at vi kunne gjennomføre det, uten at jeg var klar over det! Jeg (Kristine) og to gutter satt og kikket i en fagbok om brannbiler, og vi snakket om alt vi så på bilene. Guttene kom med innspill, og jeg fulgte opp og utvidet. Vi snakket, pekte på bildene og sang brannstasjonssangen -det var akkurat en sånn samtale som jeg elsker å ha! En utforskningsstund slik vi tenker oss nå, er en samtale eller samhandling -verbal eller nonverbal -om et felles tema, hvor alle parter deltar og skaper felles kunnskap. Og om vi skal sette dette inn i en ramme, så må vel aktiviteten kunne karakteriseres som en formell læringsaktivitet? Kanskje er vi nå nærmere en definisjon av dette litt kompliserte begrepet vi tidligere har vært inne på...
Mot slutten av dagen, fant vi frem noen sakser og magasiner vi har fått på bilforretninger. Bare vi voksne starter opp med noe, så pirrer vi ungenes nysjerrighet, og de blir med. Klipping er en komplisert teknikk, så barna klippet litt i bildene. Noen av bitene var de med og hang opp på dokumentasjonsveggen vår. Vi nærmer oss stadig detaljer på kjøretøyene, vi prøver å ikke bare se helheten. Dette vil vi jobbe mer med fremover, blant annet ved å kikke gjennom doruller!
Til slutt kommer et lite gullkorn.. En mor kom i dag og fortalte personalet om en tur hun hadde hatt til butikken med sin datter. De hadde gått gjennom et industriområde, og plutselig hadde jentungen kommentert; "se, en gaffeltruck!". Mor hadde blitt litt paff over at hun kunne navnet på gaffeltrucken. Men dette viser vel bare en ting; det ligger absolutt læring i et slikt temaarbeid! :)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar