13. og siste dag...
Dagens blogg blir presentert gjennom en video.
Her er det lyd, så skru på høytalerne!
onsdag 16. april 2008
Nest siste dag...
Dag 12.
Da var dagen før dagen kommet og det er blitt vår nest siste dag.
I dag har vi fått gjort litt. Dagen startet med refleksiv samtale nr 3. Vidoen vi hadde sett på forhånd handlet om en ute lek og en planlagt formings aktivitet. I begge disse situasjonen var det oss som studenter som var hoved personer.
Den første situasjonen handlet om da vi tilrette la store deler av ut miljøet i barnehagen. Da lagte vi vei med gangfelt, midt stripe, prakeringsplasser og satt frem alle motorsyklene. Vi starte med å snakke noen om valgt vi hadde tatt i forhold til valg av materiale og hvorfor vi malte opp veien. Hva ønsket vi egentlig å "lære" eller vise barna med dette? Ønsket vi å lære de noen om hvordan en vei så ut eller at de skulle lære seg å kjør på "ordentlig vei"? Motorsyklene har en form som ligner på store ordentlig som kjører på veien, men så mange andre likhetstrekk har de ikke. Her er at vi velger å la barna bruke det på sin måte, de får medvrike. Barna velger å bruke motorsyklene slik de vanligvis gjør.
En annen ting vi snakket om var olabilen. Hva er det egentlig med denne som appellere? Det er jo stadig flere og flere barn som tar den i bruk og gjerne er de flere i sammen. I en lek med denne får de brukt kroppen, dette er noe de kan gjøre i sammen, de gjør seg ulike erfaringer innenfor fysikk (tyngde, hjulenes stilling, fart, underlag...mm) og det er noe en voksen også kan være med på. Som den neste leken vi får se på filmen blir et eksempel på. Her får vi se en voksen i lek med ulike barn med olabilen. Det er noen barn som er med igjennom hele leken, mens andre kommer til og faller bort. I denne leken fikk vi se hvor verdifull den voksne egentlig er i enkelte lek situasjoner. Hvordan der voksne kommentere, utvider eller deltar. Kommemtarer som er åpne og gir barna mulighet til å komme med svaret selv.
Det siste klippet vi fikk se var fra den planlagte formingsaktiviteten. Her var vi på forhånd klar over en del ting som brude har vært annerledes og var ganske spent på hvordan samtalen ville gå. Et ganske stor spørsmål som vi kom inn på var om vi er for knyttet til en gammel tradisjon og alt for rettet mot produkt og ikke prosessen barna er i. Hvorfor skal vi alltid tenke at, og spesielt de aller minste, det de lager MÅ bli til et slags produkt. Hvorfor lar vi de alt for sjelden lov til bare å leke med forskjellig typer materiale? De er jo det de liker å gjøre. Det er jo veldig få små barn som kan fortelle hva de skal eller holder på å lage. Hvorfor kan ikke også vi voksne være der sammen med barna og gjøre som vi har kommet inn på tidligere, at vi utforsker materialet sammen med barnet/barna.
Vi avsluttet dagen med en tur til butikken, med oss hadde vi to barn. Disse to fikk sitte på olabilen hele butikk turen. De fikk sitte på bilen mens vi gikk inni butikken. Noe som var kjempe stas. Det var to stole og ganske fornøyde barn som satt på bilen hele turen. Da vi kom tilbake til barnehagen var de samme barna med oss på kjøkkenet, her laget vi sjokoladekake! Denne skal vi pynte i morra, med godteriene vi kjøpte på butikken i dag. Vi håper på å få laget en lastebil av sjokoladekaken.
Da var dagen før dagen kommet og det er blitt vår nest siste dag.
I dag har vi fått gjort litt. Dagen startet med refleksiv samtale nr 3. Vidoen vi hadde sett på forhånd handlet om en ute lek og en planlagt formings aktivitet. I begge disse situasjonen var det oss som studenter som var hoved personer.
Den første situasjonen handlet om da vi tilrette la store deler av ut miljøet i barnehagen. Da lagte vi vei med gangfelt, midt stripe, prakeringsplasser og satt frem alle motorsyklene. Vi starte med å snakke noen om valgt vi hadde tatt i forhold til valg av materiale og hvorfor vi malte opp veien. Hva ønsket vi egentlig å "lære" eller vise barna med dette? Ønsket vi å lære de noen om hvordan en vei så ut eller at de skulle lære seg å kjør på "ordentlig vei"? Motorsyklene har en form som ligner på store ordentlig som kjører på veien, men så mange andre likhetstrekk har de ikke. Her er at vi velger å la barna bruke det på sin måte, de får medvrike. Barna velger å bruke motorsyklene slik de vanligvis gjør.
En annen ting vi snakket om var olabilen. Hva er det egentlig med denne som appellere? Det er jo stadig flere og flere barn som tar den i bruk og gjerne er de flere i sammen. I en lek med denne får de brukt kroppen, dette er noe de kan gjøre i sammen, de gjør seg ulike erfaringer innenfor fysikk (tyngde, hjulenes stilling, fart, underlag...mm) og det er noe en voksen også kan være med på. Som den neste leken vi får se på filmen blir et eksempel på. Her får vi se en voksen i lek med ulike barn med olabilen. Det er noen barn som er med igjennom hele leken, mens andre kommer til og faller bort. I denne leken fikk vi se hvor verdifull den voksne egentlig er i enkelte lek situasjoner. Hvordan der voksne kommentere, utvider eller deltar. Kommemtarer som er åpne og gir barna mulighet til å komme med svaret selv.
Det siste klippet vi fikk se var fra den planlagte formingsaktiviteten. Her var vi på forhånd klar over en del ting som brude har vært annerledes og var ganske spent på hvordan samtalen ville gå. Et ganske stor spørsmål som vi kom inn på var om vi er for knyttet til en gammel tradisjon og alt for rettet mot produkt og ikke prosessen barna er i. Hvorfor skal vi alltid tenke at, og spesielt de aller minste, det de lager MÅ bli til et slags produkt. Hvorfor lar vi de alt for sjelden lov til bare å leke med forskjellig typer materiale? De er jo det de liker å gjøre. Det er jo veldig få små barn som kan fortelle hva de skal eller holder på å lage. Hvorfor kan ikke også vi voksne være der sammen med barna og gjøre som vi har kommet inn på tidligere, at vi utforsker materialet sammen med barnet/barna.
Vi avsluttet dagen med en tur til butikken, med oss hadde vi to barn. Disse to fikk sitte på olabilen hele butikk turen. De fikk sitte på bilen mens vi gikk inni butikken. Noe som var kjempe stas. Det var to stole og ganske fornøyde barn som satt på bilen hele turen. Da vi kom tilbake til barnehagen var de samme barna med oss på kjøkkenet, her laget vi sjokoladekake! Denne skal vi pynte i morra, med godteriene vi kjøpte på butikken i dag. Vi håper på å få laget en lastebil av sjokoladekaken.
mandag 14. april 2008
Ut på tur, aldri sur!
DAG 11
Denne barnehagen er velsignet med et fantastisk nærområde. Perfekt for vårt tema! Rett utenfor døra finnes alt vi kan drømme om av arbeidskjøretøyer, små og store biler, busser, postbiler, lastebiler... -You name it!
Derfor var vi i dag klare for tur med enda en gruppe barn. Disse turene har vist seg å være fullspekket av læring, og her har ungene stor plass for medvirkning. Fire barn og to voksne (+et kamerateam bestående av en person) tok avgårde. Vi kom ikke så langt, for det var så mye å kikke på hele tida! Først så vi postbilene, de fantes i mange ulike størrelser. Den største hadde lasteplan som kunne heises opp og ned, og postmannen brukte en jekketralle for å få post og traller ut og inn av bilen. Såvidt innenfor døra til et verksted kunne vi studere en gaffeltruck på nært hold, og ungene viste store kunnskaper om hvordan den fungerer. De legger merke til små detaljer, som at det er "blinkelys" på taket og hvor røyken kommer ut. Vi så en "racerbil", og lastebiler, vogntog og trailere. Høydepunktene var hjullasteren som skuffa sand, og ikke minst betongbilen! Den studerte vi nøye, og vi satt litt på den. Vi så en brannbil og en traktor rett før vi gikk tilbake til barnehagen.
Noen pauser hadde vi innimellom, for det går ikke an å se på biler hele tida. Vi fant en haug snø, og vi løp litt frem og tilbake. Ungene blir ganske mettet med informasjon på slike turer, men jammen lærer de mye. Vi voksne merker det på barna allerede på tilbaketuren, for da benevner de mange av kjøretøyene vi har snakket om på vei bort. De vet hva kjøretøyene heter, og hva de brukes til. De er veldig opptatt av lysene på taket, for noen har gule lys, og andre har blå.
Vi kan se at barnas oppmerksomhet i stor grad er rettet mot temaet vårt. De legger fort merke til kjøretøyer. Vi er også veldig oppmerksomme på temaet, det kverner i bakhodet hele tida. Hvis vi ser et spennende kjøretøy når vi ikke er med barna, tar vi oss i å tenke at "åh, dette skulle de sett! Jeg lurer på hva den der egentlig heter for noe.." Og jammen lærer ikke vi litt også :)
Denne barnehagen er velsignet med et fantastisk nærområde. Perfekt for vårt tema! Rett utenfor døra finnes alt vi kan drømme om av arbeidskjøretøyer, små og store biler, busser, postbiler, lastebiler... -You name it!
Derfor var vi i dag klare for tur med enda en gruppe barn. Disse turene har vist seg å være fullspekket av læring, og her har ungene stor plass for medvirkning. Fire barn og to voksne (+et kamerateam bestående av en person) tok avgårde. Vi kom ikke så langt, for det var så mye å kikke på hele tida! Først så vi postbilene, de fantes i mange ulike størrelser. Den største hadde lasteplan som kunne heises opp og ned, og postmannen brukte en jekketralle for å få post og traller ut og inn av bilen. Såvidt innenfor døra til et verksted kunne vi studere en gaffeltruck på nært hold, og ungene viste store kunnskaper om hvordan den fungerer. De legger merke til små detaljer, som at det er "blinkelys" på taket og hvor røyken kommer ut. Vi så en "racerbil", og lastebiler, vogntog og trailere. Høydepunktene var hjullasteren som skuffa sand, og ikke minst betongbilen! Den studerte vi nøye, og vi satt litt på den. Vi så en brannbil og en traktor rett før vi gikk tilbake til barnehagen.
Noen pauser hadde vi innimellom, for det går ikke an å se på biler hele tida. Vi fant en haug snø, og vi løp litt frem og tilbake. Ungene blir ganske mettet med informasjon på slike turer, men jammen lærer de mye. Vi voksne merker det på barna allerede på tilbaketuren, for da benevner de mange av kjøretøyene vi har snakket om på vei bort. De vet hva kjøretøyene heter, og hva de brukes til. De er veldig opptatt av lysene på taket, for noen har gule lys, og andre har blå.
Vi kan se at barnas oppmerksomhet i stor grad er rettet mot temaet vårt. De legger fort merke til kjøretøyer. Vi er også veldig oppmerksomme på temaet, det kverner i bakhodet hele tida. Hvis vi ser et spennende kjøretøy når vi ikke er med barna, tar vi oss i å tenke at "åh, dette skulle de sett! Jeg lurer på hva den der egentlig heter for noe.." Og jammen lærer ikke vi litt også :)
fredag 11. april 2008
Endelig fredag:)
Dag 10
Det er bare 3 dager igjen av vår praksis, og vi som gjerne vil gjøre mer! I dag var det fredag, noe vi merket på både barn, voksne og oss selv. Energien var nesten tom hos alle, men noe var igjen og den siste resten brukte vi opp til en liten tur til Bertilsbukta. Vi var tre voksne og seks barn som dro på tur, og hvert barn fikk ha med seg hver sin motorsykkel.Flere av barna syntes det var ganske rart at vi skulle ha med motosyklene på tur. En av grunnene til dette kan være at dette er noe de ikke bruker å ha med på tur. Motorsyklene er noe barna må sette igjen i barnehagen når de skal på tur.
Barna storkoste seg! Det ble kjørt overalt, på gresset, fjellet og på veien ned til bertilsbukta. Vel framme og like hele alle sammen; "fisket" vi litt i små dammene som er på svaberget, i sjøen, vi fylte bensin og skiftet hjul på motorsykkelene.
En liten tanke vi kom inn på underveis på turen var, hva slags læringsinnhold er det egentlig vi tilbyr barna med en slik aktivitet? Motosyklene har store mangler og de ligner ikke så mye på en virkelig motorsykkel. Det som ligner mest er nesten bare den fysiske formen på de. Men når vi tilfører noe nytt i leken deres bør det være noe læring aktiviteten?! Som da vi fylte bensin og skiftet hjul på dekkene. Flere ganger fikk også vi være med i leken, noe vi utnyttet og prøvde å gi barna noe læring i forhold til hva annet det går ann å gjøre i en slik lek med motorsykler, enn bare å kjøre på dem.
Senere på dagen fant vi frem noen bilder av biler. Disse fikk barna være med å laminere, noe som var ganske spennende. For først forsvinner store deler av arket også kommer det tilbake og ut på den andre siden. Det var mange overrasket blikk fra barna.
På mandag håper vi å få til en tur med de barna som ikke har fått vært på tur for å kikke på biler og kjøretøyer.
Det er bare 3 dager igjen av vår praksis, og vi som gjerne vil gjøre mer! I dag var det fredag, noe vi merket på både barn, voksne og oss selv. Energien var nesten tom hos alle, men noe var igjen og den siste resten brukte vi opp til en liten tur til Bertilsbukta. Vi var tre voksne og seks barn som dro på tur, og hvert barn fikk ha med seg hver sin motorsykkel.Flere av barna syntes det var ganske rart at vi skulle ha med motosyklene på tur. En av grunnene til dette kan være at dette er noe de ikke bruker å ha med på tur. Motorsyklene er noe barna må sette igjen i barnehagen når de skal på tur.
Barna storkoste seg! Det ble kjørt overalt, på gresset, fjellet og på veien ned til bertilsbukta. Vel framme og like hele alle sammen; "fisket" vi litt i små dammene som er på svaberget, i sjøen, vi fylte bensin og skiftet hjul på motorsykkelene.
En liten tanke vi kom inn på underveis på turen var, hva slags læringsinnhold er det egentlig vi tilbyr barna med en slik aktivitet? Motosyklene har store mangler og de ligner ikke så mye på en virkelig motorsykkel. Det som ligner mest er nesten bare den fysiske formen på de. Men når vi tilfører noe nytt i leken deres bør det være noe læring aktiviteten?! Som da vi fylte bensin og skiftet hjul på dekkene. Flere ganger fikk også vi være med i leken, noe vi utnyttet og prøvde å gi barna noe læring i forhold til hva annet det går ann å gjøre i en slik lek med motorsykler, enn bare å kjøre på dem.
Senere på dagen fant vi frem noen bilder av biler. Disse fikk barna være med å laminere, noe som var ganske spennende. For først forsvinner store deler av arket også kommer det tilbake og ut på den andre siden. Det var mange overrasket blikk fra barna.
På mandag håper vi å få til en tur med de barna som ikke har fått vært på tur for å kikke på biler og kjøretøyer.
torsdag 10. april 2008
2. refleksive samtale og utforskning på formingsrommet
Dag 9
I dag gjennomførte vi den andre refleksive samtalen, denne gangen med utgangspunkt i video fra jenteturen i forrige uke. Vi fikk en svært spennende diskusjon, hvor vi blant annet var innom følgende: Vi definerer turen som en formell læringssituasjon, fordi turen hadde en hensikt; de voksne hadde fokus på et tema de ønsket barnas oppmerksomhet på. Samtidig tok de "sløyfer" utenom -de snakket blant annet om fotball da de gikk forbi Sør Arena. Slik fikk barna mulighet til å styre samtalen. Medvirkning kommer også til syne i måten samtalen føres. Er barnet rolig i sin væremåte, følger vi barnets følelsesnivå, og begynner ikke å sprette rundt og hoie. I filmen ser vi et av barna ved siden av en voksne. Barnet kikker stille framfor seg, og den voksne gjør det samme. Noen kommentarer og spørsmål stilles mellom dem, og de utforsker noe sammen -i sin stillhet, på samme følelsesnivå. Vi ser at de voksnes engasjement er betydningsfullt for å opprettholde barnas interesse. Dersom vi som kulturformidlere blir utydelige, mister barna fort interessen. I tillegg til tydelige voksne, skapes interesse hos disse jentene av at det skjer noe. Dessuten var det mye høy lyd i situasjonen, hvilket er både spennende og kanskje litt nifst.
For oss voksne er det lett å være engasjert når vi samspillet er fokusert rundt noe vi sjøl synes er gøy. Men hva når vi ikke fenges av det samme som barna? Klarer vi å ta oss sjøl i nakken og holde på temaet allikevel? Ligger det flere muligheter der enn vi ser med en gang? Kanskje kan barna vise oss de mulighetene, hvis vi gir oss litt tid til å lytte til dem? Dette er en utfordring!
Til sammenlikning med gutteturen i går, så var det ikke de helt store forskjeller. Guttene er kanskje mer aktive underveis, de kommer med flere verbale uttrykk og har mer bevegelse i sin utforskning. Jentene var mer passive i inntaket av opplevelser. De var roligere, både verbalt og kroppslig. Jentene overrasket nok kanskje mest oss voksne, de var jo så interesserte! Og så fulle av kunnskap om dette "guttetemaet"! Det var uansett en positiv erfaring å dele gruppa på denne måten, både i jente- og guttegrupper, og i så små grupper. Det gjorde barna mer synlige.
Utpå dagen i dag tok vi med noen få barn inn på formingsrommet. Der hadde vi satt fram masse materiell, og vi ga ungene fritt spillerom. Her grep de tak i maling, og blanding av farger. Vi malte litt av hvert, og noen av ungene holdt på en time! Det er lenge! Særlig fokus på kjøretøyer ble det ikke, men det var uansett spennende å følge barnas initiativ på det de ønsket å utforske.
I morgen skal en gruppe på tur igjen. Vi skal ta med motorsyklene ut av barnehagen, og på tur innover mot sjøen. Det blir en ny opplevelse! :)
I dag gjennomførte vi den andre refleksive samtalen, denne gangen med utgangspunkt i video fra jenteturen i forrige uke. Vi fikk en svært spennende diskusjon, hvor vi blant annet var innom følgende: Vi definerer turen som en formell læringssituasjon, fordi turen hadde en hensikt; de voksne hadde fokus på et tema de ønsket barnas oppmerksomhet på. Samtidig tok de "sløyfer" utenom -de snakket blant annet om fotball da de gikk forbi Sør Arena. Slik fikk barna mulighet til å styre samtalen. Medvirkning kommer også til syne i måten samtalen føres. Er barnet rolig i sin væremåte, følger vi barnets følelsesnivå, og begynner ikke å sprette rundt og hoie. I filmen ser vi et av barna ved siden av en voksne. Barnet kikker stille framfor seg, og den voksne gjør det samme. Noen kommentarer og spørsmål stilles mellom dem, og de utforsker noe sammen -i sin stillhet, på samme følelsesnivå. Vi ser at de voksnes engasjement er betydningsfullt for å opprettholde barnas interesse. Dersom vi som kulturformidlere blir utydelige, mister barna fort interessen. I tillegg til tydelige voksne, skapes interesse hos disse jentene av at det skjer noe. Dessuten var det mye høy lyd i situasjonen, hvilket er både spennende og kanskje litt nifst.
For oss voksne er det lett å være engasjert når vi samspillet er fokusert rundt noe vi sjøl synes er gøy. Men hva når vi ikke fenges av det samme som barna? Klarer vi å ta oss sjøl i nakken og holde på temaet allikevel? Ligger det flere muligheter der enn vi ser med en gang? Kanskje kan barna vise oss de mulighetene, hvis vi gir oss litt tid til å lytte til dem? Dette er en utfordring!
Til sammenlikning med gutteturen i går, så var det ikke de helt store forskjeller. Guttene er kanskje mer aktive underveis, de kommer med flere verbale uttrykk og har mer bevegelse i sin utforskning. Jentene var mer passive i inntaket av opplevelser. De var roligere, både verbalt og kroppslig. Jentene overrasket nok kanskje mest oss voksne, de var jo så interesserte! Og så fulle av kunnskap om dette "guttetemaet"! Det var uansett en positiv erfaring å dele gruppa på denne måten, både i jente- og guttegrupper, og i så små grupper. Det gjorde barna mer synlige.
Utpå dagen i dag tok vi med noen få barn inn på formingsrommet. Der hadde vi satt fram masse materiell, og vi ga ungene fritt spillerom. Her grep de tak i maling, og blanding av farger. Vi malte litt av hvert, og noen av ungene holdt på en time! Det er lenge! Særlig fokus på kjøretøyer ble det ikke, men det var uansett spennende å følge barnas initiativ på det de ønsket å utforske.
I morgen skal en gruppe på tur igjen. Vi skal ta med motorsyklene ut av barnehagen, og på tur innover mot sjøen. Det blir en ny opplevelse! :)
onsdag 9. april 2008
Guttetur
Dag 8, onsdag.
Da var dagen kommet, og det var guttene sin tur til å gå på tur å se på kjøretøyer. På turen var vi to voksne og fem barn, alle gutter. Vi var alle sammen klar for turen og tenkte litt på hvor langt vi måtte gå for å finne noen kjøretøyer. Det var ikke langt vi trengte å gå, før vi møte på nok å se på. For nesten rett på utsiden av barnehagen, var det tre menn fra veivesnet som la ny asfalt på ett stykke av veien. Dette var jo kjempe spennende å få lov å følge med på. Noen av guttene hadde vært ute dagen før og sett på da de gravte opp veien. I dag fikk vi se når de la ned ny asfalt og hvordan de gjorde asfalt massen flat. Guttene var til tider helt stille, og sto bare med store øyne. Etter mye observering av hvordan kjøretøyene ble brukt, kom det gjerne en liten kommentar eller ett spørmål fra en av dem. Andre ganger trakk de pusten, pekte med fingeren og sa med et stort smil: "SE! Se på den da!!?!"
På veien hjem igjen, ble vognene biler med ratt, bremsen den var bak hos den voksne mens ratt den var foran hos barna. Det var også de som bestemt hvor fort bilene skulle kjøre. Et stykke av veien var det et langt stykke som var helt rett, her ble det hadde vi noen forbikjøringer. Dette syntes barna var kjempe artig, for da kjørte de jo forbi de andre som satt i den andre vogna. Da vi kom frem til der vi startet, som var rett på siden av barnehagen, var det kommet asfalt på over hele veien og vi kunne kjøre over med vogna. Like ved sto veivalsen, og denne fikk barn sitte på. De fikk "kjøre" eller "styre" den, dette syntes vi var kjempe artig!
Da alle barna var mettet og som skulle sove hadde lagt seg, var det igjen fire barn i garderoben. I sammen med disse utforsket jeg alt vi kunne finne og se i garderoben. Kristine og jeg hadde med oss tomme doruller denne dagen, og disse brukte vi som kikkerter. Gjennom disse var det lettere å fokuser på en liten del på noe stort. Vi fant en bil og så på alle delen den hadde, og vi så på hverandre. Det startet med en dorull og endte opp med to doruller som ble satt i sammen med et stykke teip og til slutt fikk de en snor på, slik at de kunne ha den rundt halsen. Hele tiden kom de med kommentarer som "Se, æ kan se dæ!", "æ kan se dæ au!" og "æ kan au se an!". Plutselig i vinduet kom det en ansatt fra en annen avdeling i vinduet, barna begynte straks å se på han igjennom kikkertene sine. Han lager sine egen kikkert med hendene, og ser inn på barna. Da sier et barna "men du har jo ikke en sånn kikkert, du har jo bare hendene..!" mens han peker på sin egen og ler litt.
Dette er noe vi kunne tenke oss og gjøre igjen sammen med barna, for dette var noe barn selv kunne være med å styre. Og lage kikkerter var kjempe lett og de kunne få lage sin egen også, med liten hjelp fra meg eller eventuelt en annen voksen.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
