Nest siste dag...

Dag 12.

Da var dagen før dagen kommet og det er blitt vår nest siste dag.

I dag har vi fått gjort litt. Dagen startet med refleksiv samtale nr 3. Vidoen vi hadde sett på forhånd handlet om en ute lek og en planlagt formings aktivitet. I begge disse situasjonen var det oss som studenter som var hoved personer.
Den første situasjonen handlet om da vi tilrette la store deler av ut miljøet i barnehagen. Da lagte vi vei med gangfelt, midt stripe, prakeringsplasser og satt frem alle motorsyklene. Vi starte med å snakke noen om valgt vi hadde tatt i forhold til valg av materiale og hvorfor vi malte opp veien. Hva ønsket vi egentlig å "lære" eller vise barna med dette? Ønsket vi å lære de noen om hvordan en vei så ut eller at de skulle lære seg å kjør på "ordentlig vei"? Motorsyklene har en form som ligner på store ordentlig som kjører på veien, men så mange andre likhetstrekk har de ikke. Her er at vi velger å la barna bruke det på sin måte, de får medvrike. Barna velger å bruke motorsyklene slik de vanligvis gjør.

En annen ting vi snakket om var olabilen. Hva er det egentlig med denne som appellere? Det er jo stadig flere og flere barn som tar den i bruk og gjerne er de flere i sammen. I en lek med denne får de brukt kroppen, dette er noe de kan gjøre i sammen, de gjør seg ulike erfaringer innenfor fysikk (tyngde, hjulenes stilling, fart, underlag...mm) og det er noe en voksen også kan være med på. Som den neste leken vi får se på filmen blir et eksempel på. Her får vi se en voksen i lek med ulike barn med olabilen. Det er noen barn som er med igjennom hele leken, mens andre kommer til og faller bort. I denne leken fikk vi se hvor verdifull den voksne egentlig er i enkelte lek situasjoner. Hvordan der voksne kommentere, utvider eller deltar. Kommemtarer som er åpne og gir barna mulighet til å komme med svaret selv.

Det siste klippet vi fikk se var fra den planlagte formingsaktiviteten. Her var vi på forhånd klar over en del ting som brude har vært annerledes og var ganske spent på hvordan samtalen ville gå. Et ganske stor spørsmål som vi kom inn på var om vi er for knyttet til en gammel tradisjon og alt for rettet mot produkt og ikke prosessen barna er i. Hvorfor skal vi alltid tenke at, og spesielt de aller minste, det de lager MÅ bli til et slags produkt. Hvorfor lar vi de alt for sjelden lov til bare å leke med forskjellig typer materiale? De er jo det de liker å gjøre. Det er jo veldig få små barn som kan fortelle hva de skal eller holder på å lage. Hvorfor kan ikke også vi voksne være der sammen med barna og gjøre som vi har kommet inn på tidligere, at vi utforsker materialet sammen med barnet/barna.

Vi avsluttet dagen med en tur til butikken, med oss hadde vi to barn. Disse to fikk sitte på olabilen hele butikk turen. De fikk sitte på bilen mens vi gikk inni butikken. Noe som var kjempe stas. Det var to stole og ganske fornøyde barn som satt på bilen hele turen. Da vi kom tilbake til barnehagen var de samme barna med oss på kjøkkenet, her laget vi sjokoladekake! Denne skal vi pynte i morra, med godteriene vi kjøpte på butikken i dag. Vi håper på å få laget en lastebil av sjokoladekaken.